Maktkamp i Brüssel om nye bærekraftsregler

Kanskje ikke helt uventet har EU-kommisjonens forsøk på å forenkle sine omfattende bærekraftsregler i seg selv blitt en vanskelig og komplisert prosess. Et lekket utkast til det som har fått navnet «Simplification omnibus package», avslører både betydelige lettelser for næringslivet og dype splittelser i Brüssel om reformenes omfang.

Pakken skal etter planen legges frem 26. februar. Selv om den kan bli forsinket til ut i neste måned, vil den markere et veiskille i EUs ambisiøse grønne skifte. Prosessen har vært alt annet enn enkel.

Dramatiske endringer i rapporteringskravene

Den mest omfattende endringen kommer i Corporate Sustainability Reporting Directive (CSRD), der terskelen for rapporteringsplikt økes markant. For å omfattes av reglene må selskaper nå ha både 450 millioner euro i omsetning og 1.000 ansatte – en betydelig økning fra dagens definisjon av et «large undertaking». Samme terskel skal legges til grunn for selskaper utenfor EU.

Økonomi24 har tidligere skrevet at konsensus er at 1.200 selskaper norske selskaper ville måtte etterleve CSRD, men hvis terskelen settes til 5 milliarder kroner, vil antallet falle til rundt 200. 

– Et stort antall amerikanske og andre ikke-europeiske selskaper vil falle utenfor CSRD-rapportering hvis tersklene i det lekkede utkastet blir vedtatt. Men dette vil ikke hjelpe de større, multinasjonale selskapene, forklarer Michael R. Littenberg, partner i advokatfirmaet Ropes & Gray, som har fulgt omnibus-prosessen og EUs bærekraftsinititativer over lengre tid.

Det kontroversielle prinsippet om «dobbel vesentlighet» beholdes. Dette innebærer enkelt forklart at selskaper må rapportere både hvordan samfunn og miljø påvirker finansiell risiko og selskapets egen påvirkning på samfunn og miljø. Samtidig fjernes kravet om sektorspesifikke rapporteringsstandarder, og revisjonskravet begrenses til «limited assurance». Det betyr at planen om å gå over til «reasonable assurance» foreslås droppet. 

Lettelser i leverandørkjeden

For Corporate Sustainability Due Diligence Directive (CSDDD) foreslås det flere betydelige endringer. Ikrafttredelsen kan bli utsatt et år, til juli 2028, mens kravene til risikovurdering begrenses – i hovedsak til direkte forretningspartnere (tier 1).

– Dette følger modellen fra den tyske forsyningskjedeloven, påpeker Littenberg, som også fremhever at plikten til å avslutte forretningsforhold ved brudd fjernes, selv om muligheten for suspensjon beholdes.

Andre vesentlige endringer inkluderer at frekvensen på evaluering av tiltak reduseres fra årlig til hvert femte år, og at kravet om bøter basert på global omsetning fjernes. Muligheten for erstatningssøksmål begrenses også betydelig.

Det tredje hovedområdet i EUs bærekraftsregelverk – taksonomien – skal ikke være behandlet direkte i det lekkede utkastet. Ifølge Ropes & Grays oppsummering kan disse endringene komme i en separat prosess senere, der hovedspørsmålet blir om rapportering skal være frivillig eller obligatorisk for selskaper omfattet av CSRD.

Departementenes dragkamp

Nettavisen Responsible Investor kan fortelle at det i kulissene i Brüssel utspiller seg en intens maktkamp. På den ene siden står DG CLIMA (klima, helt til venstre i billedrekken over) under Wopke Hoekstra og DG JUST (justis, midt i billedrekken) under Michael McGrath, som er mer skeptiske til å svekke regelverket. De støttes av selskaper som ønsker å beholde dagens ambisjonsnivå.

DG FISMA, EUs finansdepartement under ledeles av Maria Luís Albuquerque (til høyre i billedrekken), presser på for omfattende forenklinger. Finansinstitusjoner skal aktivt ha lobbet inn mot departementet med klager på dagens regelverk.

– Mange av Kommisjonens avdelinger er frustrerte over hvordan denne prosessen har blitt håndtert. Splittelsen mellom departementene forsterkes av den forhastede prosessen og mangelen på konsekvensutredning, forteller en industrikilde til Responsible Investor.

Politisk motstand

Også i Europaparlamentet vokser motstanden, men først og fremst mot forenklinger. De største partigruppene – EPP, S&D og Renew – skal ha bedt om et hastemøte med Kommisjonen. 

I et skarpt formulert brev til Kommisjonspresident Ursula von der Leyen, advarer S&Ds leder Iratxe García Pérez:

– Vi er kategorisk imot ethvert forsøk på å inkludere CSDDD i Omnibus-forslaget. Endringene som vurderes vil strippe direktivet for makt og gjøre det ineffektivt.

Pérez understreker at parlamentet er i en «delikat posisjon» med å gjenoppbygge tillit mellom de sentrale politiske gruppene:

– Ethvert lovforslag som kan gjenåpne ideologiske debatter, risikerer å undergrave denne prosessen, skriver hun.