Nedsetter arbeidsgruppe for å vurdere EUs sjette pakke mot hvitvasking

EUs nye antihvitvaskingspakke representerer den mest omfattende oppdateringen av europeisk antihvitvaskingsregelverk på nesten ti år. Reglene kommer blant annet som en konsekvens av skandalen rundt Danske Bank, hvor 2000 milliarder kroner i potensielt mistenkelige transaksjoner strømmet gjennom bankens virksomhet i Estland.

I EU ble denne pakken vedtatt i mai i år, og den skal tre i kraft sommeren 2027. Den skal implementeres i Norge gjennom EØS-avtalen, og regjeringen nedsetter nå en arbeidsgruppe som får i oppdrag å utrede hvordan dette kan gjøres best mulig.

Mer harmoniserte regler

Målet med EUs nye regelverkspakke er å styrke myndighetenes muligheter til å oppdage og stoppe mistenkelige transaksjoner og forhold, samt å tette hull i eksisterende regelverk som utnyttes av kriminelle.

Et sentralt element er ønsket om å få et mer harmonisert regime, med like regler i en forordning fremfor direktiv med nasjonal gjennomføring. Regelverket blir samtidig skjerpet på noen områder, blant annet gjennom at flere aktører underlegges hvitvaskingsregelverket.

Den nye pakken inneholder også en tydeligere kobling mellom hvitvaskingsregelverket og EUs sanksjonsregelverk, og klargjør rammene for registre over reelle rettighetshavere.

Næringslivet skal høres

Arbeidsgruppen består av representanter fra Finansdepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet, Finanstilsynet og Økokrim.

Et ytterligere grep for å sikre et effektivt regelverk, er at Finansdepartementet  – i tillegg til arbeidsgruppen – vil invitere berørte aktører til en referansegruppe, bestående blant annet av organisasjoner. Innspillene fra privat sektor, og arbeidsgruppens vurdering av disse, skal fremgå av arbeidsgruppens leveranse.

I tillegg etableres det en styringsgruppe som skal sikre at arbeidsgruppen får nødvendige bidrag fra berørte departementer og etater. Denne gruppen får medlemmer fra syv departementer og Finanstilsynet.